Garson — Luftkvalitet

Luftkvalitet

Gjeldende luftkvalitetsindeks og forurensningsnivåer

Manitoba, Canada

Daglig luftkvalitetsprognose. PM2.5, PM10, O₃, NO₂, SO₂, CO.

Luftkvalitet

16
God
Europeisk AQI
Hovedforurensning: NO₂
020406080100+

Luftkvaliteten er utmerket. Nyt utendørsaktiviteter fritt.

0102030405002040608010012010:0016:0022:0004:0010:0016:0022:0004:0010:0016:0022:0004:0009:00
Timeprognose
AQI · PM2.5 μg/m³
10:00167
11:00239
12:003010
13:003710
14:00369
15:003610
16:00369
17:003410
18:003210
19:00319
20:00289
21:00269
22:00249
23:00228
00:00207
01:00197
02:00177
03:00157
04:00157
05:00137
06:00147
07:00146
08:00186
09:00225
PM2.5
7.4μg/m³
49% av WHO-grenseverdiAkseptabelt
PM10
7.7μg/m³
17% av WHO-grenseverdiBra
Ozon (O₃)
41.2μg/m³
41% av WHO-grenseverdiAkseptabelt
NO₂
15.0μg/m³
60% av WHO-grenseverdiAkseptabelt
SO₂
1.4μg/m³
3% av WHO-grenseverdiBra
CO
218.0μg/m³
5% av WHO-grenseverdiBra
Daglig luftkvalitetsprognose
I dag29Brukbar16–37
fre.25Brukbar13–36
lør.29Brukbar14–46
søn.36Brukbar23–45
man.23Brukbar20–27
Europeisk AQI-skala
0–20
God
Luftforurensning utgjør liten eller ingen risiko.
21–40
Brukbar
Akseptabelt for de fleste; svært følsomme kan merke symptomer.
41–60
Moderat
Barn, eldre og personer med plager bør begrense langvarig anstrengelse ute.
61–80
Dårlig
Alle kan begynne å føle effekter; følsomme grupper risikerer alvorligere effekter.
81–100
Svært dårlig
Helseadvarsel ved nødforhold; alle vil sannsynligvis bli påvirket.
100+
Farlig
Helsealarm: alvorlige effekter for alle — begrens tid ute.

Den europeiske luftkvalitetsindeksen går fra 0 (best) til 100+ (verst). Den kombinerer målinger av partikler og gassformige forurensninger til ett enkelt tall.

Hva er disse forurensningene?
PM2.5 — Fine partikler mindre enn 2,5 mikrometer. Disse partiklene er små nok til å passere nese og hals, trenge dypt inn i lungene og til og med komme inn i blodbanen. Hovedkilder inkluderer bileksos, industrielle prosesser og skogbranner.
PM10 — Grove partikler mindre enn 10 mikrometer, inkludert støv, pollen og veioverflateslitasje. Selv om de er større enn PM2.5, forårsaker de fortsatt luftveisirritasjon og forverrer astma.
O₃ — Bakkenært ozon slippes ikke direkte ut — det dannes når nitrogenoksider og flyktige organiske forbindelser reagerer i sollys. Høyere om sommerettermiddagene. Kan utløse astmaanfall og redusere lungefunksjonen.
NO₂ — Nitrogendioksid kommer hovedsakelig fra bilmotorer og kraftverk. Det forårsaker betennelse i luftveislimhinnen, noe som gjør lungene mer mottakelige for infeksjoner.
SO₂ — Svoveldioksid frigjøres ved forbrenning av fossilt brensel som inneholder svovel, spesielt kull og olje. Selv kort eksponering kan innsnevre luftveiene, særlig hos personer med astma.
CO — Karbonmonoksid er en luktfri gass fra ufullstendig forbrenning av drivstoff. Utendørs kommer den hovedsakelig fra biltrafikk. Ved forhøyede nivåer reduserer den blodets evne til å transportere oksygen.
Støv (AOD) — AOD 550nm.

Ofte stilte spørsmål om luftkvalitet

Hva er luftkvalitetsindeksen?

Den europeiske AQI er et tall fra 0 til 100+ som oppsummerer hvor ren eller forurenset luften er. Den kombinerer målinger av fine partikler (PM2.5, PM10) og gasser (ozon, NO₂, SO₂) til én enkelt verdi. Jo høyere tall, desto dårligere luftkvalitet og større helserisiko.

Hvem er mest følsom for luftforurensning?

Barn, eldre, gravide og personer med astma, COPD eller hjertesykdom er mest sårbare. Selv moderate forurensningsnivåer (AQI 41–60) kan utløse symptomer i disse gruppene. Idrettsutøvere og arbeidere utendørs utsettes også mer på grunn av økt pustefrekvens.

Hvordan kan jeg beskytte meg?

På dager med høy forurensning: hold deg innendørs med lukkede vinduer, bruk luftrensere med HEPA-filtre, unngå anstrengende utendørstrening (særlig nær trafikkerte veier), og sjekk AQI-prognosen før du planlegger aktiviteter. Selv på moderate dager bør sensitive personer begrense langvarig utendørsaktivitet.

Når er luftkvaliteten typisk dårligst?

Ozon er høyest på varme, solrike ettermiddager (sommer). Partikkelforurensning (PM2.5) er ofte verst om vinteren på grunn av oppvarming og temperaturinversjoner som fanger forurensninger nær bakken. Rushtrafikk gir NO₂-topper morgen og kveld. Støvhendelser og skogbranner kan forårsake plutselige, alvorlige topper når som helst på året.
Data: Copernicus CAMS · CC-BY-4.0